Rasens historie, bakgrunn og utvikling
Gammel Historie
Border Collien stammer fra Storbritannia, og har blitt avlet fram fra de hundetypene gjeterne benyttet for å flytte sine flokker med sau. Det finnes bevis for typelike hunder tilbake til midten av 1500-tallet, men disse hundene hadde intet spesifikt rasenavn. De gikk under navn som «shepherds dog» og lignende.
Den engelske Doctor John Caius skrev i 1570 om gjeterhunden i sin bok Treatise on Englishe Dogges. Der skriver han om «Shepherd´s Dogge» som han beskriver som «not huge, vaste, and bigge, but of an indifferent stature and growth»
Videre skriver han: «This dogge, either at the hearing of his master´s voyce, or at the waggin and whisteling in his fist, or at his shrill and horse hissing, bringeth the wandering weathers and straying sheepe into the selfe same place where his master´s will and wishe is to have them, whereby the shepherd reapeth this benefite, na:mely, that with litle labour and no toyle or moving of his feete he may rule and guide his flocke, according to his owne desire, either to have them go forward, or stand still or to drawe backward, or to turne this way, or to take that way. For it is not in Englande, as it is in Fraunce, as it is in Flaunders, as it is i Syria, as it is in Tartaria, where sheepe follow the shepherde, for heere in our country the shepherde followeth the sheepe…»
Dette høres veldig likt ut hvordan vi kunne beskrive bruken av Border Collie idag, og den forteller også tydelig hvordan forskjellen i arbeidsmåte allerede den gangen var ved at hundene med gjeter drev sauen.
Samtidig i Skottland finnes det referanser til en biskop Alexander Forbese i David Calderwoods bok «History of the Kirk of Scotland». Når herrene og advokatene kom ut av «rådhuset» fulgte biskopen etter dem hjem uten å være invitert, og ble med dem inn og satt seg ved deres bord, han fikk derfor kallenavnet «Colie». At han fikk dette kallenavnet tilsier at hundetypen og adferden var allment kjent i det minste i den landsbyen.
Disse tidlige beskrivelsene ble gjort omtrent samtidig, men hunden i Caius bok ble ikke beskrevet som en «Colie» som referansene i Calderwoods bok gjør, men en «shepherds dog». Dette ser vi også videre i historien hvor navnet Collie ble brukt i Skottland, men ikke i England før på 1800-tallet.
Det finnes referanser til hunden vi senere vil komme til å kalle Border Collie i flere tekster og bilder. Vi kan på bakgrunn av disse referansene si at arbeidet med å avle frem dagens Border Collie har pågått i flere hundre år gjennom selektivt og gjennomtenkt avlsarbeid.
Border Collien slik vi kjenner den i dag ble antagelig til for ca. 150 år siden, og ble antagelig blandet sammen av flere av de gamle rasene. Det er allikevel da den første gjeterhundkonkurransen ble gjennomført i Bala i 1873 at vi ser starten på utviklingen av rasen. Vinnerne av disse konkurransene ble veldig populære avlshunder, og gjeterne tok med tispene sine for å parre med disse hundene. Gjennom linjeavl og avl på spesifikke egenskaper begynner rasen å «raffineres».
Nyere historie
Den nyere historien om Border Collien er ubønnhørlig knyttet til den første gjeterhundprøven holdt på Bala i 1873, fødselen av Adam Telfer sin hund «Old Hemp» (Old Hemp regnes som stamfar til rasen Border Collie) i 1893, etableringen av ISDS i 1906 og til fastsettelsen av navnet Border Collie, som tilskrives den første sekretæren i ISDS, James A. Reid i 1921. Hans brennende engasjement for rasen gjennom 32 år, og hans arbeid med å skrive den første «stud-book», har hatt stor stor betydning for rasen og avlsarbeidet i ettertiden. Gjennom disse bøkene kan vi lese stamlinjer tilbake til de fleste første ISDS-registrerte hundene. Mr. Reid var også oppdretter, og av kuriositet kan det nevnes at han var oppdretter av Loos II 435, etterkommer av Old Hemp 9 gjennom Tommy 16. Hun har blitt kjent som «the mother of champions», siden hun var mor til mange fantastiske gjeterhunder, også J.M. Wilsons meget kjente hund Roy 1665.
Den kanskje mest fremtredende og fascinerende egenskapen hos en Border Collie er det vi kaller «eye». Det er i utgangspunktet ingen andre hunderaser som innehar denne egenskapen, bortsett fra Working Kelpie, som vi relativt stor sikkerhet kan si er en etterkommer av den tidligere Border Collien, som immigranter tok med seg fra Storbrittania til Australia. Kort kan vi si at det er evnen til å fokusere på sauen med blikket og ha kontroll over den. Vi beskriver «eye» fra «loose eyed» hvor hunden har lite eller ingen av denne egenskapen, til «strong eyed» hvor hunden kan ha så mye at den låser blikket så mye at den har vanskelig for å bevege seg vekk .
«Eye» kan beskrives som mer enn bare egenskapen til å fokusere blikket på sauen. Det er også måten hunden kryper ned, beveger seg på, og dens evne til å «lese» sau. I avl er det viktig å ikke ha for mye, eller for lite «eye». Det er viktig at egenskapen er der, da dette er egenskapen som gjør den til en god gjeterhund. Det er preferanser hos oppdrettere på hvor mye «eye» de foretrekker, og dette kan vi se i varierende grad på forskjellige linjer. Den dagen «eye» ikke lenger finnes hos rasen, vil den slutte å være en Border Collie.
Det finnes referanser tilbake til 1800-tallet som beskriver «eye», men disse var ikke allment kjent. Den første dokumenterte tilfellet var antagelig John Crozier fra Teviot Waters hund. Crozier kom til Hawick hvor han skulle selge sauer med sin lille flekkete tispe (motled) som hadde «eye». Denne tispa var fra Northumberland, som ligger i grensetraktene til Skottland på den engelske siden. «Eye» var allikevel ikke noe man så noe særlig til på denne tiden, og det var få som hadde kjennskap til det. Det kan være rimelig å anta at det var en egenskap som tilhørte en eller få linjer.
Viktigheten av «eye» ser vi videre i den hunden som regnes som Border Colliens far Old Hemp ISDS 9. Han var født i 1893 og var oppdrettet av Adam Telfer fra Northumberland. Hans far var Roy, en trefarget hannhund som jobbet oppreist, fritt i bevegelsene og med lite eller ingen «eye».
Hans mor var Meg, en liten tispe som var nesten helt svart, hun hadde mye «eye» (stiff eyed), og mye stil (lav krypende gange). Deres beste egenskaper ble forent i Old Hemp, og han ble viden kjent som en spesielt god hund. Han var en hund som instinktivt visste hva han skulle gjøre, omtrent uten å måtte trenes. Han hadde en styrke og ro som få hadde sett før. Dette førte til at sauen han jobbet med ble mindre stresset og arbeidet gikk lettere. Dette imponerte gjeterne, og han ble meget populær som avlshund og fikk veldig mange avkom som også arbeidet som han. Hans linje kan spores tilbake til de fleste champions gjennom tidene helt frem til idag.
«No one who saw him perform ever forgot the sensation – for sensation it was» skrev Adam Telfer.
Old Hemp var også en av de første hundene som ble registrert i ISDS (International Sheep Dog Society) med registreringsnummer 9. Det var gjeterhundentusiaster i Skottland som først dannet ISDS i 1906. ISDS har vært aktiv, og den organisasjonen som har tatt hånd om gjeterhunden i Storbritannia med unntak av de store krigene frem til dags dato. ISDS har vært ansvarlige for å arrangere gjeterhundkonkurranser (sheepdog trials) helt fra de ble dannet.
I den siste halvdelen av 1900-tallet er Wiston Cap 31154 den mest kjente hunden, han pryder også ISDS´s logo. Hans oppdretter var W.S. Hetherington, og Wiston Cap ble født i 1963. Han ble ført og eid av John Richardson og ble supreme champion i 1965. Han har uten tvil vært en stor bidragsyter til det vi idag kan kalle den moderne Border Collie. Han var også far til 3 Supreme Champions, og bestefar til 3 andre, noe som forteller oss at talent er i aller høyeste grad arvelig.
Vi ser hele veien at gjeterhundprøver har vært det viktigste verktøyet for å få frem de beste gjeterhundene. Generasjon etter generasjon viser oss dette. Det er klart at linjeavl har vært viktig for å få frem den typen hund vi har idag, spesielt ser vi at egenskapen «eye» må ha kommet fra et lite utvalg hunder, men det har allikevel blitt gjort på en slik måte at vi har en rase med færre helseproblemer enn mange andre raser.
(skrevet av Vidar Tangeland , feb 2014)